Slik ble København et arkitektur- og designforbilde

Dansk design var opprinnelig et produkt fra 1950-tallet. Etterkrigstiden var preget av materialmangel, noe som gjorde holdbarhet og høy kvalitet svært etterspurt. Design i denne perioden var derfor preget av enkelt design, funksjonalitet og minimalisme.

Dansk design er rett og slett laget for å leve. Faktisk var København fødestedet for konseptet «design som forbedrer livet» – det overordnede temaet for verdens største designpris, INDEX: Award, organisert av The Index Project.

Dagens designere, som Louise Campbell, HAY, Normann Copenhagen, Cecilie Manz og Muuto, støtter seg alle til elementer fra etterkrigstidens danske designklassikere.

Danmark har også gradvis kommet til et høyt nivå av motebevissthet med butikker og motedesignere som Mads Nørgaard, Henrik Vibskov, Stine Goya og Wood Wood. Har du noen gang hørt begrepet demokratisk mote? Det dekker klesplagg av høy kvalitet som de fleste har råd til. Ikke mange steder utenom København kan skryte av å ha så mange butikker som selger kvalitetsmote i mellomprisklassen.

En historie om funksjonalisme

På 1930-tallet var dansk arkitektur av den rasjonelle sorten, der design i betong, glass og jern så dagens lys for å møte tidens sosiale behov. Senere utviklet den seg og blandet seg med egenskaper fra modernismen, som bruk av uregelmessige grunnplaner, åpne interiør, flate tak og glassfasader.

Arne Jacobsen ble den ledende arkitekten i Danmark i etterkrigstiden med Bellavista-husene nord for København, rådhuset i København-forstaden Rødovre og Radisson Blu Royal Hotel i København, som han designet både ut- og innvendig, helt ned til sølvtøyet brukt i restauranten. Radisson Blu Royal Hotel er derfor det aller første designhotellet i verden.

På 1960-tallet kom danske arkitekter inn på verdensscenen og fulgte Arne Jacobsens eksempel. De mest bemerkelsesverdige verkene er Jørn Utzons ikoniske operahus i Sydney, nå et verdensarvsted, og bygningen til Saudi-Arabias utenriksdepartement i Riyadh, tegnet av Henning Larsen.

Lys, vann, åpne rom og bærekraft

I dag domineres bybildet i København sentrum av bygninger på fire til seks etasjer, og ikke av typiske skyskraper i glass og stål som i mange andre hovedsteder. Byen står imidlertid ikke i ro arkitektonisk sett. Moderne arkitektoniske tillegg til byen skyter opp overalt og klarer å blande seg vakkert inn med de gamle historiske bygningene og palassene.

Lys, vann, åpne rom og bærekraft er nøkkelelementene i den danske hovedstadens nye arkitektoniske boom. Dristig byplanlegging og arkitektur i verdensklasse har fått en fremvekst i fire sentrale deler av byen, nemlig Ørestad, Nordhavn, sentrum og ikke minst langs Københavns sjøside. Nærheten til og refleksjonen av vannet i disse nye bygningene er en vanlig fellesnevner.

Designet for livet

De nye konstruksjonene er designet for kulturelle, bolig- og forretningsformål, men aller mest for livet – og menneskene. I tillegg til bygningens utseende og følelse har funksjonalitet og samspillet mellom mennesker vært i arkitektenes bakhode.

Foruten Cykelslangen, er Tietgenkollegiet og 8-Tallet noen gode eksempler på denne tilnærmingen, som begge er boligbygninger konstruert for å bringe mennesker sammen. Et utmerket eksempel på en ekstraordinær sykkelparkeringsplass designet for livet finner vi på Karen Blixens Plads. En av dansk arkitekturs superstjerner i det 21. århundre er Bjarke Ingels, hvis arkitektoniske fotspor er å finne over hele København. BIG (Bjarke Ingels Group) har designet 8-Tallet, VM Houses, VM Mountain og Superkilen bypark i København, for å nevne noen.